En uvanlig bedriftshistorie
Dette er ikke en «vanlig» bedriftshistorie. Dette er en personlig og ikkekommersiell samling av dokumentasjon, faglige og litt mindre faglige kommentarer, sammenbindinger og personlige opplevelser og minner.
Jeg har fått noe hjelp underveis, bl.a. fra etterkommere etter de opprinnelige kompanjongene til far og fra tidligere ansatte. Jeg har ikke hatt noen prosjektgruppe, styringsgruppe, redaksjon eller lignende. Jeg har personlig stått for utvalg av tekster og bilder, transskribering, skriving av kommentarer, en god del av fotograferingen, bearbeiding av foto, korrektur, utforming og publisering av dokumentet. Siste runde med korrektur ble gjort av en god kamerat; Helge Johnsen.
Dokumentet stilles gratis til disposisjon for alle interesserte i elektronisk versjon via en nettside. Jeg kommer ikke til å trykke dokumentet og følgelig heller ikke ta betalt for det.
Og temaet for dokumentet er selskapet Industrikonsulent A/S, IKO, som ble startet av 5 kompanjonger sommeren 1945. Og det dreier seg om selskaper som hadde sitt utspring i IKO og selskaper som er en videreføring av IKO i ulike fasonger. Det ble finale for mange IKO-selskaper i tida fram mot tidlig 1990-tallet, men ikke bare punktum finale. Noe IKO-skapt eller IKO-medskapt virksomhet er fortsatt i full aktivitet.
Forfatteren/redaktøren er sønn av den første disponenten
Utgangspunkt er at jeg, Lars Mjøs, er sønn av den første disponenten, Lars Mjøs. Jeg har i samråd med mine 4 søsken tatt vare på fars private arkiv, inkludert foto. Dette har vært en viktig informasjonskilde og i utgangspunktet satt sitt preg på dokumentet, et preg jeg ikke har prøvd å unngå. Far var disponent i IKO mer enn 25 år.
Personlig interesse Jeg har hatt et ønske og behov for å få bedre kjennskap til det far og kompanjonger skapte og hvordan virksomheten ble ført videre etter at far døde. Da far døde, hadde de utviklet selskapet fra 5 ansatte/ kompanjonger i 1945 til 250 ansatte, hvorav ca 200 var konsulenter. Jeg er imponert og stolt over hva de klarte å få til. Konsulenter er en lettflyktig masse. Det skulle mye til for å klare å utvikle et konsulentselskap med så mange konsulenter; den desidert viktigste «kapitalen» i et konsulentselskap.
Bedriftsarkivene er forsvunnet Det eneste bedriftsarkivet vi vet om, er Stavangerkontoret sitt arkiv som jeg sporet opp og jeg har fått tilgang til hos Statsarkivet i Stavanger ved hjelp av siste adm. dir i IKO Gruppen AS, Øystein Josefsen. Men heldigvis hadde far altså et privat arkiv hvor han hadde lagt en hel del IKO stoff; avisutklipp, særtrykk, taler, ansattelister, brosjyrer, brevark, bilder mm. Han etterlot seg også en stor samling foto-negativer og foto fargedias (som jeg hadde systematisert). Far glemte å levere tilbake IKO-arkivet for de første oppstartsårene etter at han hadde forberedt orientering til 25-årsjubileet; og takk for det. Nasjonalbiblioteket er en ypperlig kilde for å spore opp historisk informasjon. Ellers har jeg fått noe materiell fra tidligere IKO-ansatte/eiere eller deres etterkommere, bl.a. 40-årsjubileumsavisa fra Jørgen M. Grønneberg som var største eier i siste fase. Og noen tidligere IKO-ansatte har kommet med flotte bidrag både muntlig og skriftlig med minner og historier. Og så, helt mot slutten av den aktive informasjonsinnhentingen, fant jeg navnet på en av de 10 som brøt ut av IKO Management AS i 1987 og startet et konkurrerende selskap, Utviklingspartner AS. Jeg ville finne ut litt mer om dette og tok kontakt med Odd Glasø Knutsen som arbeidet i IKO Management AS fra 1983-1987. Han svarte at han hadde noe liggende. Etter få dager tikket det inn 15 eposter med skan og bilder av 68 IKO-dokumenter på fra 1 til over 20 sider, hovedsaklig fra hans tid i IKO. Hvis det i snitt er 5 sider pr dokument, blir dette 350 sider. Bortsett fra Stavangerarkivet, er dette dermed det største IKO-arkivet jeg kjenner til. Det står stor respekt av å orke å skanne så mange sider, og av ypperlig kvalitet, som bidrag til å samle historien til en arbeidsgiver han forlot i «protest». Og helt mot slutten av informasjonsinnhentingen tok jeg direkte kontakt med SPM Instrument og fikk sporenstreks tilsendt en informativ og spennende skrevet bedriftshistorie fra 1960-årene til 1990-tallet og svar på de spørsmål jeg hadde. Og tekstene og bildene måtte jeg gjerne bruke.
Ønske om at det forskes på og skrives historien til denne konsulentbransjen Jan G. Langfeldt, som er kontaktperson for tidligere Asbjørn Habberstad konsulenter, og jeg, har funnet hverandre i ønske om at historien til denne konsulentbransjen blir forsket på og skrevet. Og minneskriftet for Asbjørn Habberstad som Jan G. Langfeldt har laget og utgitt, har både vært nyttig som informasjonskilde og ikke minst som inspirasjon: Jan G. Langfeldt, Asbjørn Habberstad til minne, januar 2023. Forlagt av Jan G. Langfeldt. IKO-dokumentet er bl.a. ment som et bidrag til dette; så får heller forskerne skrive en mer balansert og objektiv versjon av denne bedriftshistorien.
Veldig vid målgruppe Jeg har valgt en veldig vid målgruppe for dette dokumentet; noen vil si en altfor vid målgruppe. Som eksempler på målgrupper kan nevnes; fars og min familie, tidligere ansatte (som det ikke er så mange igjen av) og deres etterkommere, ansatte i og selskaper som videreførte og viderefører IKO-virksomhet, historisk interesserte, faginterresserte og forskere innen aktuelle fagdisipliner og innen næringshistorie. Fellesnevner for målgruppene er privat og personlig interesse (altså ikkekommersiell) og andre interesser av ikkekommersiell karakter.
Gjort mye for at det skal være lett å finne fram Mitt svar på denne «umulige» målgruppe er å utgi dokumentet elektronisk slik at det er lett å finne det som måtte være av interesse. Derfor har jeg lagt ned mye arbeid i å gjøre de aller fleste tekstene elektroniske og elektronisk søkbare, f.eks. ansattelister med 250 ansatte og deres posisjoner. Jeg har også redigert dokumentet slik at det skal være lett å se hvilken type informasjon en har foran seg, f.eks. er mine helt personlige kommentarer skrevet med grønn skrift. Og avis- og tidsskriftartikler som gjengies, er markerte på samme måte og med referanse. For de som måtte ønske å ta ut hele eller deler av dokumentet på papir, har jeg valgt A4-formatet. Dermed kan nær sagt enhver skriver benyttes og det blir enkelt å gjøre dette selv. Men om noen vil ha hele dokumentet som en papirbok, kan dette gjøres hos profesjonelle. I utgangspunktet er tanken å ikke gi ut noen papirbok, men om mange nok måtte ønske et slikt alternativ, kan jo noen samordne en bestilling. Den som måtte samordne en bestilling, kan ta betalt for trykke-, innbindings- og fraktkostnader, men kan ikke ta ut noen fortjeneste; altså ikkekommersielt. Jeg har laget et dokument som de færreste vil lese fra ende til annen. Dokumentasjonen er i hovedsak lagt opp i kronologisk rekkefølge, men oppdelt og presentert under ulike temaer/kapitler. Ett og samme dokument kan dekke flere ulike tema. Da har jeg plassert det i det kapittelet jeg synes det hører hjemme